Echinacea - Solhatt Urt Dodson & Horrell

Alle de tre solhatt-artene som er opplistet over anvendes i urtemedisinen. I europeisk urtemedisin bruker man i hovedsak artene purpursolhatt (Echinacea purpurea) og smalbladet solhatt (Echinacea angustifolia).

Alle de tre solhatt-artene er prærieplanter som er viltvoksende i Nord-Amerika og de finnes verken i de vestlige eller østlige delene av landet. Purpursolhatt forekommer i de sørlige og sentrale delene av USA. Smalbladet solhatt finnes både i USA og Canada, mens blek solhatt finnes bare i USA. Plantene vokser på prærien og i åpne skogsområder.

Av solhatt-artene kan man anvende hele urten, eller bare enkelte plantedeler.
purpursolhatt (Echinacea purpurea  Av purpursolhatt brukes frisk plantesaft (presset fra de friske overjordiske delene av blomstrende planter), tørket urt (Echinaceae purpureae herba), eller roten (Echinaceae purpureae radix).
smalbladet solhatt (Echinacea angustifolia). Av de to andre artene brukes primært roten, frisk eller tørket (Echinaceae angustifoliae radix / Echinaceae pallidae radix). Bladene og de andre overjordiske delene høstes om sommeren når planten står i blomst. Røttene og rhizomene (underjordiske stengler) samles om høsten.
Røttene, blomstene og de umodne frøstandene regnes å ha kraftigst virkning.

Den medisinske virkningen til solhatt-artene mener man i hovedsak er knyttet til alkylamider og polysakkarider. Det er funnet omlag 20 forskjellige alkylamider og mange ulike polysakkarider i de ulike artene. Alkylamidene virker bakteriehemmende, sopphemmende, immunstimulerende og avgiftende (og gir en prikkende fornemmelse på tungen når man tygger på solhatt). Echinosidene har bakteriehemmende virkning, polysakkaridene virker betennelseshemmende og stimulerer produksjonen av interferon (et protein som hemmer formeringen av virus). Flavonoidene styrker blodårene og nøytraliserer frie radikaler, mens polyacetylenene har en bakteriehemmende og sopphemmende virkning. Kaffesyrederivatene er kraftige antioksidanter, og beskytter dessuten mot hudskader ved lyspåvirkning.

Innholdsstoffene i ulike solhattpreparater kan være forskjellig, og er avhengig av hvilken solhatt-art som er anvendt og hvilken del av planten som er brukt. Her er en oversikt over hovedvirkestoffene i de ulike artene og plantedelene:

Purpursolhatt (Echinacea purpurea):
Overjordiske deler og rot inneholder kaffesyrederivater (0,6-2,1 % i roten) inklusive hovedsakelig cikorisyre (1,2-3,1 % i blomstene), kaffesyre, caftarsyre, klorogensyre og 0,001-0,04 % alkamider.
Roten inneholder også vannløselige polysakkarider (arabinoxylan og arabinogalaktan typer), fruktaner, 0,48 % flavonoider av quercetin- og kaempferol-type, og 0,08-0,32 % eterisk olje.
Roten skiller seg fra de overjordiske delene ved å inneholde polyacetylenderivater, polysakkarider (fruktosaner, arabinogalaktaner), glykoproteiner sammensatt av omkring 3 % protein, hvorav de dominerende sukkerstoffene er 64-84 % arabinose, 1,9-5,3 % galaktose og 6 % glukosamin, og opptil 0,2 % eterisk olje.

Smalbladet solhatt (Echinacea angustifolia):
Overjordiske deler inneholder kaffesyrederivater som cikorisyre, echinacosid, verbascosid, klorogensyre og isoklorogensyre. Videre flavonoider (mest quercetin), alkamider, polysakkarider, og mindre enn 0,1 % eterisk olje. Roten inneholder kaffesyrederivater (hovedsakelig echinacosid, fulgt av klorogensyre), en isoklorogensyre og det karakteristiske innholdsstoffet cynarin (som bare finnes i denne arten). Videre polysakkarider (inklusive 5,9 % inulin), glykoproteiner sammensatt av omkring 3 % protein, hvorav de dominerende sukkerstoffene er 64-84 % arabinose, 1,9-5,3 % galaktose og 6 % glukosaminer), 0,01-0,15 % alkamider, og mindre enn 0,1 % eterisk olje.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Solhatt-artene er bitre, svakt aromatiske urter som virker immunregulerende / immunstyrkende, betennelseshemmende, blodrensende, antibiotisk, antibakteriell (bakteriehemmende), antiviral (virushemmende), sopphemmende, avgiftende, cellebeskyttende, blodårestyrkende, svulsthemmende, svettedrivende, lymfestimulerende, febersenkende, sårhelende, antiallergisk og ødelegger frie radikaler.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Solhatt brukes innvortes ved svekkelse av immunsystemet, noe som kan medføre hyppigere forekommende virus- og bakterieinfeksjoner som forkjølelse, influensa, hoste, bronkitt, tannkjøttbetennelse, halsbetennelse, sår hals, betente mandler, bihulebetennelse, ørebetennelse, brystbetennelse, underlivsbetennelse, leddbetennelse og blodforgiftning. Videre ved soppinfeksjoner, candida, urinsyregikt, urinveisinfeksjoner (som blærekatarr), poliomyelitt, allergi, astma, mononukleose (kyssesyken), genital herpes, kronisk tretthetssyndrom, HIV/AIDS og kreft. På grunn av sin avgiftende og utrensende effekt brukes solhatt innvortes også ved hudsykdommer og galle- og leverlidelser.

Utvortes kan solhatt brukes på ulike typer sår som gror langsomt (betente sår, brannsår, liggesår), herpes simplex (forkjølelsessår), fotsopp, hudlidelser som kronisk eksem, urticaria og psoriasis, kviser, byller, karbunkler (byller med verkdannelse i og under huden med flere delvis sammenvokste byller), skader, forbrenninger, hudskader som skyldes ultrafiolett lys, insektstikk, slangebitt (både innvortes og utvortes bruk) og frostknuter.